Posts Tagged 'personlig'

I sympati med alle som venter på noe godt

Jeg hørte min mor snakke om sine graviditeter, og spesielt i forhold til dette med selve tiden det tar, hele prosessen med å bli ferdig er interessant. Med førstemann; absolutt strålende spennende fantastisk alle dager, timer og minutter. Med andremann (meg); egentlig mentalt ferdig ved rundt regnet 7-8 måned, klar som et egg. Med tredje og sistemann; ferdig ved rundet 6 måneder. Litt tidlig kanskje.

Jeg er veldig ferdig.
Klar som et egg.
Veldig, veldig, veldig klar som et egg.

Førstegangsmagen

C har hatt en tøff ventetid, og jeg er ikke den som kimser av slikt for førstegangsfødende.

Med Poden gikk alt veldig fint. (NB! Disgusto-warning! Fødselshistorie coming!)

Termindato passerte, og dagen etterpå hadde Podens føtter sparket brist i et ribbein. Jeg stod foran komfyren av egen fri vilje, hulket mine modige tårer mens jeg kokte eplesyltetøy med stjerneanis, kanel og kardemomme. Etter et par timer var jeg ferdig, tok telefonen og ringte til den kommende morfaren om ikke han kunne komme og hente meg og kjøre meg til fødselsmottaket, for jeg visste ikke hvor jeg skulle henvende meg ellers. Det var en del overbærende blikk, og «Ja, sånt kan gjøre ganske vondt, altså, jeg husker med min sønn så…» Og giftige blikk tilbake siden absolutt ingenting kunne sammenlignes med mine smerter whatsoever. 😉 😛 Selvsagt.

Antagelig var det lite trafikk der og da, for man fikk legge seg på en benk og hulke ferdig, stor som en hval og med liten førlighet opp og ned fra benken. Belte på magen og søte sykepleiere som sa med betryggende stemmer at «Du ser jo at barnet har det sååå fint så.»
*gåogleggdegblikk tilbake, AU sa jeg, ditt, ditt…pleiertroll*

Etter en halvtimes tid kom legen for å titte med flere overbærende blikk og inn på et lite undersøkelsesrom, der hun pent spurte når termin var, samtidig som hun kikket i papirene mine. Siden det var to dager siden, utførte deg hyggelige damen en «stripping».

Dagen etter lå jeg i sengen og ville ikke stå opp, hadde vondt i ryggen, og antagelig allerede rier, uten at jeg trodde det. Samboer skulle på nattevakt samme kveld, og hadde vært på jobb på dagtid allerede. Vi begynte på middagen, pølser i brød med stekt løk og sennep og ketchup, mens vi så på Idol. Da fant vi ut at samboer ikke skulle på nattevakt den natten, vi kastet oss i en drosje til fødselsmottaket. Igjen.

Det var mange maserier og jordmor på Storken, avdelingen for «naturlig fødsel», satte akupunkturnåler med vanvittig effekt. Alt tiltok, færre rier og sterkere rier. Etter snodig forutanelse måtte lege inn for å sjekke om fostervannet var av riktig farge, noe det ikke var. Da rett over på Føden, avdelingen for litt mer trengende fødende.
Etter timer med rier, var det åpning nok for å sette epidural, noe som bare var drivende kjekt. Dette kunne vi gjøre oftere! Javisst! Føde 3 ganger for dagen jeg nå!

Fra Idol om kvelden kl. halv 9, til halv 7 morgenen etter. Liten gutt med ti fingre og ti tær, to armer og to ben, og faktisk bare ett hode. Du verden. Lille Elskede Vakre Monster er født.

Så videre til Barselloftet for å sloss mot en hær av jordmødre, sikkert med de beste intensjoner ihh til amming, førstegangsfødende og flaskemating, tilleggingsmetoder og matvaner. Vi slapp ut etter 4 dager, en dag med strålende sol og en minusgrad.

You talkin' to me..?

****Fødselshistorie over nå.****

Det som har vært slitsomt med dette svangerskapet, har vært å ikke kunne sette seg ned nårsomhelst og bare sitte og kjenne på spark og bevegelser. Å sitte og kjenne på en mage som vokser hele tiden. Å se seg i speilet og se forskjellen fra sist gang. Å måtte forsvinne på arbeid etter å ha syklet nesten-storebror til barnehage, å ha bekkenløsning i det hele tatt, et ikke-eksisterende problem ved 1.gang. Å sykle hjem igjen, som regel i sipende regn med trøtte og slitne barn på bagasjebrettet. Å stå og skjære, koke, steke, lage middag, å pakkepakkepakke for man flytterflytterflytter. Det var ikke anledning til å bare «kose seg». «Åh, samboer! Kjenn! Det sparker?» «Hæ? Åjavisstja, så det lever, ja, så kjempeflott, gryntsnork.» *gremme*

Men…det var vel en del av pakken, eller hur? Egentlig er det vel nøyaktig slik det skal være. Noe annet hadde vel egentlig vært merkelig, og jeg synes jeg kjenner samtykkende nikking og trøtte blikk i nakken fra alle de andre flerbarnsmødrende, i hele, vide verden… 😉 😛 Klart vi er takknemlige…
LIKEVEL…

I likhet med min mor, var jeg mentalt ferdig med dette svangerskapet for flere måneder siden. Jeg vil har kroppen min tilbake igjen. Jeg har lyst til å løfte ting igjen. Jeg har lyst til å kunne bøye meg ned og plukke opp ting. Jeg har lyst til å klatre i stiger og spikre ting, skru ting, dunke ting. Jeg er møkk lei av å be om hjelp til alt. Jeg har lyst til å gå fort igjen. Jeg vil ha på meg sko jeg kan knyte! Jeg vil sykle! Jeg vil ha kroppen min tilbake igjen!

På den annen side; kanskje dette er en leksjon i ydmykhet, kanskje det er meningen at jeg skal lære å be om hjelpen, kanskje det er en større mening med den biten der.

Vel, til helvete med den.
Hvis ikke det skjer noe i løpet av de neste 5 dagene tar jeg bagen min og legger meg ned på parkeringsplassen utenfor Kvinneklinikken, og truer med å bli liggende. Ja, jeg ringer avisen hvis det ikke skjer noe på de første 2 timene. Jeg tuller IKKE.

Meme: Ett ord

Jeg svarer på et meme helt av meg selv, dette memet finnes på så mange blogger nå, og jeg liker jo faktisk å svare på memer… 😉 Dette ramlet jeg aller først over på Undreverset, men fikk først fingeren ut når jeg så Virrvarr sitt svarmeme.

Svar med bare ett ord.

Kan.
Bare.
Skrive.
ETT.
Ord.

1. Hvor er mobilen din? Lommen.
2. Skildre kjæresten din? Best.
3. Håret ditt? Ustelt.
4. Moren din? Klem.
5. Faren din? Finest.
6. Hva er favorittingen din? Bok.
7. Hva drømte du om i natt? Ingenting.
8. Hva drikker du helst? Kaffe.
9. Drømmebilen? Bil?
10. Hvilket rom er du i nå? Stuesoverom.
11. Eksen din? Komplisert.
12. Din største skrekk? Barnedød.
13. Hva vil du være om ti år? Utdannet.
14. Hvem var du sammen med i går kveld? Sambo.
15. Hva er du ikke? Utdannet.
19. Det siste du gjorde? Klesvask.
20. Hva har du på deg? Ull.
22. Favorittboka di? Pullman!
23. Det siste du spiste? Snop.
24. Livet ditt? Supert.
25. Humøret ditt? Sukker.
26. Dine beste venner? Fantastiske.
27. Hva tenker du på akkurat nå? Gjøremål.
28. Bilen din? Tide.no
29. Hva gjør du akkurat nå? Rydder.
30. Sommeren din? Rolig.
31. Sivilstatus? Ugift.
32. Hva er på tv-en din akkurat nå? Oppussingsprogram.
33. Når lo du sist? Nå.
34. Når gråt du sist? Idag.
35. Skole? Jaddamasa.

Og ja, det var vel også et par timer siden denne ble besvart, men det er jo litt fint når man kan beholde øyeblikket. Litt Gonzo.
Så tagger man dem som vil tagges. 😉

Meme: 7 ting man liker ved seg selv

Vibeke, kjære deg, jeg er endelig ferdig. 🙂 Jeg fikk faktisk gjort det i år!

Memet går ut på å skrive en liste med syv ting man liker ved seg selv, og så sende videre. Og det var fint å tenke etter, faktisk. Helt ålreit, og skapte slik det heter, «rom til eftertanke». 😉

Thar she blows:

1. Jeg kan holde styr på og lese i løpet av ca. samme tidsrom, bortimot 4-5 bøker, og sjonglere mellom dem alt ettersom.

2. Jeg kan bruke hendene mine på en til tider særdeles tilfredsstillende måte, i forbindelse med penn, papir, pensel, tastatur, mus (akkurat) og andre morsomme medier.

3. Jeg har innlevelse og fantasi.

4. Jeg kan ikke regne ut annengradsligninger, og ja, for meg er det en positiv egenskap.

5. Jeg kan faktisk sitte oppe til kl. Seint og spille dataspill/tv-spill med Verdens Beste uten å bli sett på som sprut sprø, selv om man har små barn, og selv om det innebærer å være komatøs enkelte deler av påfølgende dag. Eller lese en bok, hele natten lang, uten spesiell god grunn bortsett fra boken selv.

6. Jeg er tolerant, og heldig med nesten alt her i livet.

7. Jeg får til nesten alt jeg vil, så lenge jeg bare vil det nok. Og hvis man er 2 som kan slikt, som i tillegg vil akkurat det samme, så må jo det gå bra vel? 🙂

(Men, ja. Hm. Et par ting å ville nok her i livet da.
Fremmer herved Overordnet ønskeliste for 2007:

  • Hus, med 4 eller 5 soverom. Gjerne over flere etasjer, kanskje til og med med vaskekjeller og loftsrom. Kjøkken med plass til spisebord til uendelig mange. Hjerterom til alle, og plass nok til dem som vil være ensomme.
  • Utdannelsen, ja mor. 😉
  • Sykkel, med kjolenett, barnesete og stor kurv på styret.

We fix. Så lenge vi vil det nok.)


Eirin

Words of Wisdom

«Og den som mener blomster å forstå og aldri møtte barneøyne blå, men søker dalens dyp og bjergets tinde, han søker intet og vil intet finne.» Arnulf Øverland

(OPP)LEST OG VEDTATT


Menn som hater kvinner - Stieg Larsson

Jenta som lekte med ilden - Stieg Larsson

Luftslottet som sprengtes - Stieg Larsson