Eventyret om den stygge sjokoladekaken

Fra det helt ene til det helt andre; livets brød, sjokoladekaken.

Når man lover sjokoladekake i belønning til hjelpsomme sjeler som aldri oppdaterer websiden sin, så må det da jaggu være noe ordentlig. Når man bare kan lage én type sjokoladekake, og da av typen tørr langpannekake med nonstop på, så var det på tide å lære seg nye metoder.

Ramler over en oppskrift på cacaoweb.net/sjokoladekaker, og fant ut at alle oppskriftene der kanskje var en smule optimistisk. Todelte vidunder med smørkrem og nougatfyll og kandisert appelsinskall og melkepletter med stivnet mørk og hvit sjokolade i fascinerende fasonger. Kva for noko? Sjokoladekake uten mel? Huh? Leselese.

Dette høres jo gøy ut! Smelting og pisking og skilling av eggehviter og eggeguler. Og bare smør og sukker og egg og sjokolade. Går dette an? Og viktigst, får jeg til dette her? Man lar seg ikke be to ganger. Resultat? Helt definitivt den råeste sjokoladekakeoppskrift jeg har ramlet over. Som til og med mormoren kan spise som ikke tåler mel.

Rask gjengivelse her, original finnes her:

«200 g kokesjokolade (40-50% kakao)
200 g smør
200 g sukker
4 egg, skill eggehviter og plommer»

Nå brukte jeg bare helt vanlig kokesjokolade av typen som ikke koster flesk, men det går sikkert an å bruke rådyr sjokolade til formålet, stort sett er en spade en spade. Smelt sjokolade og smør i vannbad og la kjølne en smule mens du råkjører en håndmikser/hjulvisp i eggeplommene tilsatt halvparten av sukkeret. Vask vispen(e) godt før du visper eggehvitene stive med den andre halvparten av sukkeret tilsatt litt etter litt.
Bland først eggeplommene med sjokolade/smør-blandingen, og løft deretter inn de stive eggehvitene. Vi slurvet litt med løftingen og fikk striper og småstykker med hvitt og brunt om hverandre, og da ble noen steder seigere enn andre, og andre steder på kaken litt mer marengsaktig og knusprete. Nomnom & Gnafs.

180 grader Celsius i 40 minutter funket som en kule, og den blåste seg opp til godt og vel over kanten på springformen, og lå på slutten og putret med 2 cm i midten og 5 cm nærmere kantene. Smøring av formen er en god idé.

Kantete og klumpete. Brun og rar. Bulkete her, flat der. Men slikt kan man elske!
Testgruppen var helt enig i at pisket krem var en god idé, men det går vel sikkert an å bruke noe nærmere kvarg eller kesam eller noe annet friskt. Kaken ble ikke så mektig som den ser og høres ut som, og ble saftig i konsistensen. Me like! En sjokoladekake jeg fikser, og som vi kan invitere mormorer på også. Strø over melis og server!

NB: Dere skal få bilder i løpet av de neste dagene, for i morgen er det bursdagsbesøk i Huset. Poden fyller 3 år i løpet av neste uke, og vi kjører kalas i forkant for å sikre at herligheten blir feiret, siden turen til Kvinneklinikken er relativt nært forestående. I fjor ble alt avskrevet av overfylte bronkier, tonsilitt og omgangssyke, vi feiret med en sjokolademuffins med to lys i, og intet selskap… Bilderapport kommer. 😉 )

Kilde: cacaoweb.net

Hva som egentlig har skjedd siden mai

Det har skjedd så utrolig mye, og min munn har vært lukket med syv segl av egentlig forskrudde grunner. Det finnes fårete grunner til ting, og jeg mener bestemt at dette bare har vært halvfårete, og nå skal dere få høre.

I slutten av mars sluttet jeg som vikar i jobben min som 1. linje call-senter medarbeider hos en større brebåndsleverandør. En helt fin jobb, men når arbeidstiden ble endret nevneverdig var det ikke noe vi kunne holde ut med uten å få samboeren min til å slutte i sin faste stilling som nattevakt. Ikke økonomisk forsvarlig på en prikk. Uten fritak for kveldsvakt sluttet jeg, fikk en velfortjent utelukkende positiv attest, og gikk i nesten 2 måneder arbeidsledig der det ble vasket vinduer, ryddet i skap og herjet i heimen med ting som man bare ikke fikk til å herje med til vanlig. Ikke husmorferie, men ferie til å leke husmor! Glitrende! Yiha, I kick some hybekamelkaravane-ass!

Tilbrakte så to uker som vikar for edderkoppkvinnen i en kjempefascinerende etat, med et kort innblikk i hvordan kommunale etater fungerer. Våknet midt på natten med svettetokter, lengre reisetid, innviklede interne rutiner på alt mulig som ingen andre enn den jeg var vikar for kunne fortelle meg hvordan fungerte. Jeg ble der bare de to ukene jeg signerte for i begynnelsen, hyggelige og fine og hjelpsomme medarbeidere til tross. Jeg var helt klart ikke DEN edderkoppkvinnens likestilte. Respekt.

En stund til med hjemmeherjing og smådepping, ulogisk dårlig samvittighet for å ikke tjene noen penger til vårt samlede forbruk. Så, en spennende telefon fra vikarbyrået.

En stilling ledig der jeg jobbet før, men en annen avdeling med arbeidstid fra 8-16. Hev meg rundt; intervju, og kontrakt ikke lenge etter. Forlenget raskt etterpå. Kjempefornøyd. Nye ting å sette seg inn i, lære seg å se systemet fra en annen side enn det jeg hadde vært vant til i de 9 månedene jeg jobbet på en annen avdeling. Nye medarbeidere, annet miljø, for ikke å snakke om en sjef jeg har kjemperespekt for. Jeg fant min kopp med te!

Så plutselig.
Omgangssyke. Levde på sportsdrikker i 2 uker. Sykt barn, nesten syk samboer. Samboer som feiret bursdagen sin med å varte opp på sin syke samboer, og lille turbopoden. Mormor/svigermoren og tante som tok med seg gutten til byen for å skremme duer og spise bolle. Omgangssyken gir seg, men jeg kjørte karusell hver gang jeg rørte på meg. Svimmel i en uke til.

Hastelegetime.

Diagnose?
Vestibularisnevritt. Virus på balansenerven, okei! *sjekker på nett, undreundre…* «I de verste tilfellene kan man imidlertid lide av anfall av svimmelhet i opptil 3 måneder, før sykdommen slipper taket helt.»
ANGST! Nettopp begynt i ny jobb! Et vikariat! Det settes inn vikar for vikaren.
Sykemeldt i en måned, ramler rundt i huset, kryper og går i snegletempo mens vegger og tak ruller rundt som en karusell, sakte, sakte, sakte… Bare uvissheten om hvor lenge dette kan vare. Sykemeldt midt i ferien. Å bare kunne vente. Ålreit fremgang, litt bedre hver dag, henter ting selv, bærer ting selv, finner ting selv, karusellen sakker av sakte men sikkert.
Så, i et blaff av genialitet går man til anskaffelse av noen tester.
Jepp. Ikke bare virus på balansenerven; også gravid med termin i januar.
Det forklarer jo en del!

Legen informeres, og sjekk utføres. No problemo. Ultralydapparat i legens kontor viser ett stykk vinkende lite troll. Fin form, ryggrad og hode og fire små monsterutstikkere. En sprell levende liten huleboer. Man drar på miniferie til Nordfjord, home of blåbær, fluer, fiske, frosker, hoggorm og støvler i høyt gress. Frisk som en fisk, sliten, men frisk. Nykokte egg til frokost hver dag, historier fra svigermor om da hun serverte Kong Olav i Håkonshallen, når hun syklet over fjellet midt på natten for å dra på dans, og da hun måtte vise legitimasjon for å betale honnørbillett.
På den annen side, drittvær, revefarm med brisen som gikk feil vei, og gylling på jordene avgjorde saken. På tide å vende nesen sørover til resterende byferie igjen.

Tilbake på jobb etter endt ferie og sykemelding! Jippi! Hilse på vikaren min, MIN vikar. Merkelig. Før jeg ble syk, søkte jeg på en fast stilling i samme avdeling. Hørte ingenting, regnet med at stillingen ble besatt, forventet å hilse på nye ansikter ved ferieslutt. Nix.
Ble kalt inn til samtale med sjefen. Om jeg kunne tenke meg en fast stilling?
Driter hvalen i havet? *hostHOOOSTkremthost* «Jo, det kan jeg, helt klart?»

Spørsmålet om graviditet ble plutselig veldig aktuelt å holde for meg selv, inntil videre. Det problematiske ble mengden med respekt, tillit og rettferdighet jeg ble møtt med, og følelsen av å holde tilbake informasjon fra noen som faktisk vil ha DEG. Vanskelig.
Etter signering av kontrakt sprakk den deilige boblen, og sjefen var helt kul. Likevel. Drittdrittdritt. Noen vil si at dette er ikke problematisk i det hele tatt, at arbeidsgiver ikke har noenting med det å gjøre, og at det mildt sagt er svært omstridt å la graviditet være en faktor i forbindelse med jobbtilbud. En ekkel balansegang mellom å være kynisk og salig naiv, og naiviteten min har jeg fått på trynet for før.

Nyheten ble kringkastet ved heftig ostekake på en fredag, med den kryptiske inskripsjonen:

30.01.09

2 stykker som skjønte det med en gang, 3-4 stykker som ikke hadde helt snøring, men hadde hatt sine mistanker, men ikke turd å spørre. «Datoen er termindato, og jeg ryker ut i permisjon 3 uker i forkant.» «Ahaa…ja, vi tenkte det var noe sånt.» Måtte beklage over å ikke ha fortalt det før, at det ikke var meningen å sitte og holde ting hemmelig. Til slutt måtte det bare bli en kake, sa jeg. Fortalte dem om kaken da jeg sluttet på kirkegården jeg jobbet på, hadde helt grå glasur og «Takk for alt!» i svart gotisk skrift på. Meg og kaker.

Men…

Ikke nok med ny jobb, begynner 1. oktober.
Ikke nok med lillesøster eller lillebror til Poden, nesten til bursdagen hans.

Vi har også kjøpt hus.

3 soverom med dører som kan lukkes, loft, kjeller med vaskerom, kjellerstue, egen kjellerutgang. Stue med plass til å lese en bok i ene enden, se på tv, og spise middag i. Et bad m/dusj i kjeller, et bad i 2. etg. Utgang fra stue til egen uteplass. Enderekkehus. Sameie uten fellesgjeld. Felles tørkestativ. Selger med sans for musikk og humor. Kjøpt til takst. Alle fornøyde. Flytter inn før jul om selger får i stand barndomshjemmet sitt til beboelig standard. Dokumentsignering onsdag.

Synes dere dette var mye på en gang? Vi henger såvidt med selv, lykkelig uvitende om hva annet som ligger rett rundt svingen. Ingenting kan overraske oss mer. 🙂

Heng med! Det gjør vi!

Fingers crossed

Offentlig flaggdag, juhu!

Og feiring med kake blir utsatt siden alle er syke og huset er bombet.