Jeg svarer på et meme helt av meg selv, dette memet finnes på så mange blogger nå, og jeg liker jo faktisk å svare på memer… 😉 Dette ramlet jeg aller først over på Undreverset, men fikk først fingeren ut når jeg så Virrvarr sitt svarmeme.
Svar med bare ett ord.
Kan.
Bare.
Skrive.
ETT.
Ord.
1. Hvor er mobilen din? Lommen.
2. Skildre kjæresten din? Best.
3. Håret ditt? Ustelt.
4. Moren din? Klem.
5. Faren din? Finest.
6. Hva er favorittingen din? Bok.
7. Hva drømte du om i natt? Ingenting.
8. Hva drikker du helst? Kaffe.
9. Drømmebilen? Bil?
10. Hvilket rom er du i nå? Stuesoverom.
11. Eksen din? Komplisert.
12. Din største skrekk? Barnedød.
13. Hva vil du være om ti år? Utdannet.
14. Hvem var du sammen med i går kveld? Sambo.
15. Hva er du ikke? Utdannet.
19. Det siste du gjorde? Klesvask.
20. Hva har du på deg? Ull.
22. Favorittboka di? Pullman!
23. Det siste du spiste? Snop.
24. Livet ditt? Supert.
25. Humøret ditt? Sukker.
26. Dine beste venner? Fantastiske.
27. Hva tenker du på akkurat nå? Gjøremål.
28. Bilen din? Tide.no
29. Hva gjør du akkurat nå? Rydder.
30. Sommeren din? Rolig.
31. Sivilstatus? Ugift.
32. Hva er på tv-en din akkurat nå? Oppussingsprogram.
33. Når lo du sist? Nå.
34. Når gråt du sist? Idag.
35. Skole? Jaddamasa.
Og ja, det var vel også et par timer siden denne ble besvart, men det er jo litt fint når man kan beholde øyeblikket. Litt Gonzo.
Så tagger man dem som vil tagges. 😉
Vibeke, kjære deg, jeg er endelig ferdig. 🙂 Jeg fikk faktisk gjort det i år!
Memet går ut på å skrive en liste med syv ting man liker ved seg selv, og så sende videre. Og det var fint å tenke etter, faktisk. Helt ålreit, og skapte slik det heter, «rom til eftertanke». 😉
Thar she blows:
1. Jeg kan holde styr på og lese i løpet av ca. samme tidsrom, bortimot 4-5 bøker, og sjonglere mellom dem alt ettersom.
2. Jeg kan bruke hendene mine på en til tider særdeles tilfredsstillende måte, i forbindelse med penn, papir, pensel, tastatur, mus (akkurat) og andre morsomme medier.
3. Jeg har innlevelse og fantasi.
4. Jeg kan ikke regne ut annengradsligninger, og ja, for meg er det en positiv egenskap.
5. Jeg kan faktisk sitte oppe til kl. Seint og spille dataspill/tv-spill med Verdens Beste uten å bli sett på som sprut sprø, selv om man har små barn, og selv om det innebærer å være komatøs enkelte deler av påfølgende dag. Eller lese en bok, hele natten lang, uten spesiell god grunn bortsett fra boken selv.
6. Jeg er tolerant, og heldig med nesten alt her i livet.
7. Jeg får til nesten alt jeg vil, så lenge jeg bare vil det nok. Og hvis man er 2 som kan slikt, som i tillegg vil akkurat det samme, så må jo det gå bra vel? 🙂
(Men, ja. Hm. Et par ting å ville nok her i livet da.
Fremmer herved Overordnet ønskeliste for 2007:
Hus, med 4 eller 5 soverom. Gjerne over flere etasjer, kanskje til og med med vaskekjeller og loftsrom. Kjøkken med plass til spisebord til uendelig mange. Hjerterom til alle, og plass nok til dem som vil være ensomme.
Utdannelsen, ja mor. 😉
Sykkel, med kjolenett, barnesete og stor kurv på styret.
Yes. Denne står nå med tomme batterier øverst på en hylle, der den skal «hvile seg». Foreldrenes ører derimot, synger i takt med det skumle vesenet. Nei, det eksisterer ikke voluminnstillinger på leken.
Jeg har ombestemt meg! Jeg vil bare ha knapper til jul! 😀
Stooooore bokser med bare mange, forskjellige, rare og fine knapper!
På den annen side, endelig til noe som ikke er julerelatert, det blir gjerne mange poster rundt omkring som har juletema, så her er en liten film uten julepreg whatsoever.
Litt usaklig nå, men jeg sitter her og skriver med et stort plaster på min venstre pekefinger, jeg har prestert å skjære meg på eggeskall. Ja, akkurat, eggeskall. Du verden.
Kraftig gjennomlesing og proof-reading, med andre ord.
Men, til saken.
En gang i Julen 2003, ramlet det en cd ned i en postkasse et sted på en fjellkant i Bergen, en cd fylt med musikk som spikret og hamret seg fast med ubønnhørlig kraft, og, tja, det har ikke forandret seg på 4 år. En brent cd-plate med nesten utelukkende Mary Chapin Carpenter på gjorde sitt suverene inntog i alt med julesmak det året. Det året bodde jeg og min gode moder sammen, jeg var dagmamma på dagtid, og laget websider og rotet med grafikk på nattestid, og strikket mine første raggsokker den høsten og vinteren. Vi bodde i en leieleilighet som hadde enkle vinduer på alle husets soverom, og du verden så mange det var av dem også. Jeg har aldri sovet med så mange klær på i hele mitt liv. Sprengfyring i timene før leggetid, og åpne dørene til soverommet (vi endte jo opp med å kun bruke ett) en halvtime før man bysset. Sokker, raggsokker, tøfler og pampuser, ullundertøy og ullovertøy. Et kaldt år, på mange måter.
Vi laget noen fryktelige limekarameller som aldri stivnet, og nøttekaker som vi endte opp med å forkle i sjokolade, den eneste og siste gangen jeg prøver å bruke en kaffekvern til å knuse hasselnøtter i… Marsipanroser til de to ørkenprinsessene, som gikk ned på høykant sammen med en fantastisk julemiddag, selv om den var utradisjonell; halal-lammelår cooked to perfection.
Alt med et tykt lag av nord-amerikansk singer-songwriter køntripop glasert over.
Det var egentlig fryktelig deilig å oppleve de følgende årene, at jeg om julen ikke klarte meg uten den platen, for jeg var så sikker på at jeg ikke hadde rom til flere julemusikk-assosiasjoner, at alt på en måte var helt fastsatt og ikke kunne endres på. En god opplevelse, egentlig. Så musikkvanene mine og Eirins Absolut Jul er ikke hamret i granitt ennå, altså. 😉 Nice to know.
Og denne låten her er så veldig pen, at dette bare må deles.
Stemningen fra platen går det egentlig ikke an å beskrive, så det er mulig det kommer flere gullkorn fra Fr.Carpenter. Denne låten har jo også et tema som jeg tipper de fleste kan forholde seg til, det er vel mange som har hatt et favorittplagg som har blitt brukt omatt og omatt, og tatt vare på i evigheter.
Enjoy. 🙂
Mary Chapin Carpenter – This Shirt
This shirt is old and faded
All the color’s washed away
I’ve had it now for more damn years
Than I can count anyway
I wear it beneath my jacket
With the collar turned up high
So old I should replace it
But I’m not about to try
This shirt’s got silver buttons
And a place upon the sleeve
Where I used to set my heart up
Right there anyone could see
This shirt is the one I wore to every boring high school dance
Where the boys ignored the girls
And we all pretended to like the band
This shirt was a pillow for my head
On a train through Italy
This shirt was a blanket beneath the love
We made in Argeles
This shirt was lost for three whole days
In a town near Buffalo
‘Till I found the locker key
In a downtown Trailways bus depot
This shirt was the one I lent you
And when you gave it back
It had a rip inside the sleeve
Where you rolled your cigarettes
It was the place I put my heart
Now look at where you put a tear
I forgave your thoughtlessness
But not the boy who put it there
This shirt was the place your cat
Decided to give birth to five
And we stayed up all night watching
And we wept when the last one died
This shirt is just an old faded piece of cotton
Shining like the memories
Inside those silver buttons
This shirt is a grand old relic
With a grand old history
I wear it now for Sunday chores
Cleaning house and raking leaves
I wear it beneath my jacket
With the collar turned up high
So old I should replace it
But I’m not about to try
Vi har bakt pepperkaker. Og Tobias har spist deig. I bøtter og lass, og har laget sauer og måner (hel- og halv-) og katter og nisser og hester og hjerter og bittesmå kakemender og -damer, kaniner og stjerner. Og 23 små kakehjerter, og ett stort, alle med hull. Litt kjip julekalender, menmen…gutten er jo ikke 2 år engang. De er nå store nok, og er rikelig dekorert med glasur. 😉
Men..så lager man for mye glasur, og ender opp med å gå helt amok på noen stakkars pepperkakedyr og objekter. Helt amok, seint på kveld og du verden så gøy. 😉
Det skal jo pyntes pepperkakehus også, men det bør kanskje de største barna få lov til å ta seg av, eller hur? 🙂 Da skal det tas bilder!
(Dette ble skrevet meget sent i går kveld og skulle egentlig vært postet da, og så gikk det i ball for datamaskinen. Men bedre sent enn aldri, håper dere får en veldig fin 1. desember.)
«Og den som mener blomster å forstå og aldri møtte barneøyne blå, men søker dalens dyp og bjergets tinde, han søker intet og vil intet finne.»
Arnulf Øverland
Eirins roteskuff 
Nylige kommentarer