Det finnes ingenting bedre. Og det er Islendingene som har full kontroll på dette.
I en liten dagligvarehandel i Bergen selges det noe som får øynene mine til å gå i kryss og jeg blir ustødig i gangen. Jeg siterer fra innholdsfortegnelsen:
«Innihald: Lakkrís: Sykur, hveiti, vatn, lakkrískjarni, ammóníumklóríð, salt, litarefni (E 153), rotvarnarefni (E 211), sýrustillar (E 270) anís, olía. Súkkulaði: Sykur, kakósmjör, jurtafeiti, nýmjólkurduft, kakómassi, undanrennuduft, bindiefni (E 322) vanillín, litarefni (E171).»
Yes, siree, det er det vi snakker om ja… opptil flere myke lakrisklumper dekket i himmelsk lys sjokolade med et sprøtt sukkerskall utenpå. Og det er ikke bare det!
Den finnes i flere typer! Den ene er en liten hendig sjokolade som kan gjemmes bort i et skjorteerme bl.a., og har da en tykk men særdeles myk og tyggbar stang av salmiakklakris bortgjemt i et meget gavmildt lag med den samme deilige melkesjokoladen.
Så har man selvsagt jumbovarianten som man da må ha et relativt stor skjorteerme for å gjemme som sådan, det passer seg kanskje bedre å putte den i et dertil egnet rom for oppbevaring. (Og sistnevnte heter altså da Draumur).
Alt man kan ramle over, bare man leter lenge i de hyllene der butikkpersonalet har sluttet å rydde… For ikke å snakke om LicoriceInternational.com, og jeg advarer dere, dette er ren lakrisporno. Her kan man kjøpe lakris ‘in bulk’ som det heter på godt norsk. Man kan vinne en kurv med månedens utvalgte lakrissorter, hver måned, og naturligvis forebygger lakris kreft, demens og generell sløvhet. Og ikke minst, man kan kjøpe en dynge med lakris for å feire den nasjonale Lakrisdagen på den 12. april hvert år.
Hvem bryr seg vel om høyt blodtrykk og lakserende effekt, gi meg lakrisen min, nå! 😀
Lesestoff: www.freyja.is
(Og ligner ikke navnet til den islandske produsenten noe fryktelig på en annen kjent godbit-produsent? 😉 )
Presenterer herved 2. episode i serien, bruk 10 minutter på denne, og kanskje 9 minutter på den forrige. For dere som ikke har fulgt med, se tidligere poster her: Jane Elliott – Frontline: A Class Divided, Epi. 1/5
Lesestoff og linker:
Se alle 5 videoene her, eller finn dem på Youtube. Søkeord er jane elliott.
Alle de 5 episodene varer tilsammen rundt regnet 36 minutter.
Jeg har så fryktelig lyst til å si noe veldig viktig.
«I felt desperately,» she says, «that there had to be a way to do more as a teacher than simply tell children that racial prejudice is irrational, that racial discrimination is wrong. We’ve all been told those things. We know them, at least in the sense that we mouth them at appropriate times. Yet we continue to discriminate, or to tolerate it in others, or to do nothing to stop it. What I had racked my brain to think of the night before was a way of letting my children find out for themselves, personally, deeply, what discrimination was really like, how it felt, what it could do to you. Now the time had come to try it.» (Copyright 1987 av William Peters, utdrag fra A Class Divided: Then and Now)
En gang var det en som tipset meg om en lærer som hadde gjennomført en merkelig og fantastisk øvelse med sine da 4. eller 5. klassinger, eller deromkring, det kommer kanskje bedre frem av videoene jeg vil vise dere senere. Jeg fikk aldri sjekket opp i dette, men flere år i etterkant ramlet jeg over en video på Hovedbiblioteket her i byen som skulle gi meg en påminnelse.
Jeg vil ikke bable for mye, for det skjer altfor fort når jeg blir oppslukt av noe, og akkurat nå har jeg gjenoppdaget dette her. Jeg tror det er bortimot utømmelige kilder om dette ute på nett, og jeg skal presentere noen av dem her, men det er bare å lese.
Kjapt omtolket og nedskrumset fra Wikipedia:
Damen det gjelder heter Jane Elliott. Født og oppvokst i en liten by kalt Riceville som ligger i Iowa, hvor hun var lærer på byens barneskole. I kjølvannet etter Martin Luther King Jrs død, laget hun en øvelse som utforsker rasisme og fordommer. En av grunnene for å utføre øvelsen var bl.a. for å kunne forklare for sine elever hvorfor Martin Luther King Jr. var blitt myrdet.
Øvelsen gikk ut på å dele elevene i to grupper, en gruppe for elever med brune øyne, og en annen for elever med blå øyne.
«I chose a physical characteristic over which they had no control and attributed negative elements to this characteristic.» (Jane Elliott, hentet fra Wikipedia)
Den første dagen ble elevgruppen med blå øyne fremhevet som bedre på alle områder enn de brunøyde. Elever med blå øyne fikk fordeler, den brunøyde gruppen fikk ikke fordeler. Det tok ikke så veldig lang tid før elevgruppen som ble fremhevet som bedre enn den andre, begynte å undertrykke den «dårlige» gruppen, og elevene som befant seg i den «dårlige» gruppen utviklet sterke følelser som frykt og svært dårlig selvtillit. På dag to av øvelsen ble dette så snudd på hodet.
«The same children who had been oppressed the day before quickly took on the oppressing role, and vice versa.» (Fra Wikipedia)
“Everytime I do it I end up with a migraine headeache. I absolutely hate this exercise. But the worst of it is that the exercise is as necessary today as it was in 1968.”
Det finnes også en relativt kritisk artikkel på Smithsonian som jeg tror er helt kurant. Det var tross alt en del kontrovers i forhold til eksperimentet, bl.a. grunnet i at barna som var med ikke var informert på forhånd om hva det hele egentlig gikk ut på. Så kan man jo spekulere i hvorvidt foreldre eller foresatte i det hele tatt var involvert. Hm.
Se alle 5 videoene her, eller finn dem på Youtube. Søkeord er jane elliott.
Alle de 5 episodene som varer tilsammen rundt regnet 36 minutter. Episode 1 står overfor i youtube-vinduet. Se dette istedenfor Scrubs eller hva det nå er dere ser på… 😉
«Og den som mener blomster å forstå og aldri møtte barneøyne blå, men søker dalens dyp og bjergets tinde, han søker intet og vil intet finne.»
Arnulf Øverland
Eirins roteskuff 
Nylige kommentarer