Jeg tilstår. Nå har jeg begynt å hobbyblogge, det kan altså ikke være lenge til denne bloggen går ad undas. Ved oppstart lovet jeg meg selv at hobbyblogging ikke kom på tale, da fikk jeg lage meg en egen hobbyblogg, rent bortsett fra at tempoet der ville gått i takt med strikketempoet; sent. Det går ikke, jeg rives itu. Et eksistensielt være-eller ikke-være på grunnlag av bloggerens integritet. Argh. Jaja, skittau.
Jeg har gått amok. Igjen. Jeg klarer ikke å holde meg unna. Jeg har brukt en del penger på det hittil, og mye av det blir bare liggende uvirksomt i kasser og poser. Halvbegynte merkelige greier som man ikke helt klarer å tyde når man ramler over det. Ufullendte saker som forgår i en krok. Akk, jeg skammes.
Men skittau.
Akkurat nå er det fremdeles sokker det går i. Det eneste jeg klarer å strikke uten å måtte regne, kalkulere eller tenke. Oppskriften er innøvd, og nå er man på det spennende variasjonsstadiumet, og akkurat nå; Farger.
Når man ramler over et 150 grams nøste i de snodigste, vakreste, styggeste retrofarger, 3-4 forskjellige typer faktisk, så klarer ikke jeg å dy meg. Enten dette, eller så hadde jeg antagelig gått bananas i effektgarn-hyllen. Er ferdig med ett par sokker allerede (jeg strikker sent og stramt) , etter noen helaftener med påskete krim på tv, og haugen med tørre, rene klær som venter på bretting vokser seg stor. Oppvasken begynner å gro til.
Skittau. Ett par til. Garn nr. 2, oi, en annen pinnetykkelse, dette må bli barnestrømper, hm. Sukk.
Eirins roteskuff 
Nylige kommentarer