Archive for the 'Uncategorized' Category

Fargeblyanter og kulehull

Vi har begynt å gå turer. Korte og fine turer, meg og poden, og innimellom husfaren, hvis han føler for det. Idag tidlig ruslet man opp i en liten skog, skremte fluer og blåste blåseblomster aka. avblomstret løvetann, kikket på gravemaskiner der de har gravd opp en vakker, men tidvis et myrhull av en gressplen bak en bensinstasjon, og kikket på gale ender og fugler ved vannet, latt poden sitte på høgenhest på skuldrene mine mens man tusler tilbake igjen en annen vei. Tilbake igjen, og jaget sand og stein og hybelkaniner ut av huset.

Men dagens store overraskelse kom litt før ukens rengjøringsdont.

Poden, igjen, er en snodig fyr, med tidvis interessante påfunn og ideer, som småfolk på hans alder gjerne har. Vi blir ikke særlig overrasket lenger, men tar ting med stoisk ro, og tenker gjerne; «Ah, ja, det kunne man jo jaggu blogget om! O’ finurlige barnesinn! Dette er jo egentlig et rystende eksistensielt spørsmål!», men etter 3-4 minutter er opptrinnet glemt, og man er kommet over i en annen modus, igjen. (Altfor ofte.)

Til historien.
Etter å ha gått fra lekeplass og fluer og vonbrotenheten over å måtte dra fra sandkassen fordi mamma må på toalettet, kommer man endelig hjem. Halter og hopper opp trapper, «Klarer SCHJØL, mamma, jah, holde hånden, SÅNN, ja. Flink, mamma.» Og man roser, og forteller gutten at når vi kommer inn skal vi finne støvsugeren og rydde alle lekene, og at de som er flinke å rydde får premie. Gutten er med på notene så langt. Av med uteklær fulle i sand og stein, og gutten tar av sine nye løpforbisko på egenhånd etter baling med hva som er foran og bak og hva som er hæl, og hva som er pløse. Når man ikke får hjelpe, er det strengt tatt nødvendig med utfyllende tekniske instruksjoner om hva som må gjøres, og hva som kan hjelpe med å fjerne den hemmende gummiplastikken fra svette barneføtter. «Klarte! Klarte Schøl! Jah. Aaah..hjemme.. Hei pappa! Klarte schøl?! Våknet! Drikke kaffi?»

Så sniker man seg avgårde på toalettet og tror man klarer det før det blir oppdaget.
Poden: «Mamma, gå på do? Få bli med?»
Mamma: «Nei, Tobias, jeg vil gå på do i fred. Kanskje du kan begynne å rydde lekene dine oppi lekekassen?»
Poden: *med dypt fornærmet mine, og nedovermunnviker* JAVEL. Men jeg RYDDER, jeg rydder LEKER, i lekekassen… *lukker toalettdøren hardt igjen, og begynner å rusle mot stuen*
*løpende skritt i retning av toalettdøren igjen*
Poden: «MAMMA! Jeg rydder fargeblyyant oppi kassen, sant? Rydder i kassen, i ESKEN, alle sammen!»
Mamma: Okei, Tobias, det er kjempeflott, bare rydd du, så kommer jeg og hjelper deg når jeg er ferdig på do.
Poden: «Oookei!» *og rusler inn mot stuen, mens han forteller høyt og tydelig til sin far at mamma er på do, og at han skal rydde fargeblyanter, og at mamma kommer når hun er ferdig*

Så er det stille i stuen. Lenge. Man hører ikke velkjente klink-klank-lyder fra blikkboksen man har fargeblyanter i. Noe som kan bety så mangt. Gutten lar seg lede av de minste digresjoner, så om han istedenfor har funnet ut at han skal lete etter den lille plastikkbiten som falt av sykebilen for noen uker siden, så gjør vel ikke det noenting.

Man setter seg i sofa, tenker på timen fremover og hvordan den kan disponeres på mest mulig liksom-organisert måte, starte en klesvask, rydde unna leker, sette vekk strykejernet til et mindre hasardiøst sted og… «MAAAMMAA!»

Mamma: «Ja?»
Poden: «Mamma ferdig? Mamma hjelpe?» *peker i retning overfylt og rotete stuebord*
Mamma: «Ja, hjelpe med hva da?»
Poden: «Henne kuler henne? Helt vekke! Jeg ikke finne! Mamma finne?» *bedende blikk*

Her følger en lengre diskusjon om hvor man skal lete, hvor gutten hadde kulene sist, hvor han puttet dem sist han hadde dem, hvor han puttet dem ETTER han hadde dem sist, og hvor de kanskje er nå.

Man finner etterhvert ut at de må ligge i kulelabyrinten som kulene hører til i, et slikt spill man skal manøvrere en kule gjennom et skummelt landskap av hull og møtende 0,5 cm høye vegger. (Ja, dere vet, dere har vel alle prøvd en, en av disse djevelske oppfinnelsene som er like givende som å stable papirer i høyden, ehm, HOST, kremt.)

Mamma: «Hvis kulene ligger oppi esken, så må du helle dem ut av hullet på siden, bare tipp den opp sånn at de faller utav. Ja, sånn ja.» Og lydige gutten heller esken over på nesten høykant, mens man plutselig hører et ras innenfra esken, som definitivt ikke var to søte, små stålkuler.
Mamma: «Hæ? Tobias? Hva…har du puttet noe oppi her?»
Poden: *med heseblesende pust forklarer han* «Jeg ryddet AAAALLE sammen! AAAlle fargeblyant inni esken, alle sammen, ligger INNI.» *seirende smil, mens han hopper opp og ned i sofaen*

Fargestifter og kulehull

Så ser man at den lille gutten har ryddet…faktisk. Har ryddet alle fargeblyanter inn i kulelabyrinten som etter litt undersøkelse ser ut til å være skrudd sammen av lilleputtmennesker som kunne spasere ut av de små hullene etter de har teitet de siste boltene og skruene på innsiden av boksen.

Man forklarer og viser, at her sitter jo alt fast. Skrur i håndtak, leter etter et sted på røske løs uten å forvolde for stor skade. Man ser for seg at kulelabyrinten kanskje ikke er helt kulelabyrint i etterkant av demontering og følgende forsøk på montering igjen.
Lattermild Mamma: «Men søte, snille Tobias, jeg tror ikke vi klarer å fikse den…Det ser veldig vanskelig ut.»
Poden: «Men POLITIMANNEN klarer!»

(PS. Det var like før jeg laget en fotoquiz av hele posten her, men før vi fikk løst problemet fikk vi ikke tatt noen tilnærmet er lik makrobilder av herligheten. Jeg tror riktignok folk hadde gjettet det rimelig raskt. 😉 Uansett; problem solved. Husets tredimensjonale tenker nr.1, tok ut bunnen på installasjonen, og hey presto! 1 stk. Lykkelig barn, og 2 stk. lattermilde, hoderystende voksne.
What next… *knock-on-wood*)

Reklamer

Oversett, oversatt

Det begynner å bli en stund siden jeg oppdaget at det ble arbeidet med at WP skal over på bokmål og nynorsk, og det var med stor glede jeg ramlet over Undreversets fine post om oversettelse av WordPress.com.

Så ramler man over denne en gang man er inne og diller.
Det får da være måter på norvagisering. 😉 😀

Header

Strålende start på det nye året. Sic.

(Med fare for å høres ekstremt snottete ut, lanseres herved årets Sytepost. Det er sykdom i heimen.)

Nå er vi syke.
Det begynte før jul.

Julebesøk på bittelille julaften, et stykke unna kollektivtrafikk.
Etter å ha tatt flerfoldige ringerunder til fjerne slektninger, til par med barn, par uten barn, foreldre og kjente, fikk vi endelig lånt til oss et bilsete for en 2-åring.
Dagen etter, noen timer før julebesøk, kaster gutten opp på sin mor.
– Aua maaagen, sa gutten. Mange ganger.
Avbestilling sendt til bilseteeier. Ser man det, bilseteeier også syk.

Så ble vi friske.
Eller, det tror jeg ihvertfall.

Barn til barnepasser, jobbe.

Oppkast. Igjen.
Samtidig som vannkopper på barn.
Samtidig som bronkitt på far.
Samtidig som halsinfeksjon på mor.

Jaja. Fint å bli ferdig med vannkoppene ihvertfall. 😉
Jippi. 🙂

 Doctor Schnabel von Rom

Moving pittchurs: Knapper på Metroen

Jeg har ombestemt meg! Jeg vil bare ha knapper til jul! 😀
Stooooore bokser med bare mange, forskjellige, rare og fine knapper!

På den annen side, endelig til noe som ikke er julerelatert, det blir gjerne mange poster rundt omkring som har juletema, så her er en liten film uten julepreg whatsoever.

Enjoy! Og god jul eventuelt!

PLI-PLI! (Breathing easy)

Der var det jaggu litt lettere å puste her inne. Dette temaet passet hatten bedre for min smak! 🙂 Litt bredere i formatet var det også, du verden for en forskjell, nå ble jeg litt mindre klaustrofobisk.

På den annen side har hverdagen innhentet meg og mine. Det går over alle støvleskaft, og jeg lover megselv til stadighet at en vakker dag skal vi fikse å planlegge middagmat i forkant av sulten. Gjerne flere dager.
Huset er bombet, men vi kan fremdeles gå på gulvet uten at sokkene sitter fast. Kjøkkenet er noenlunde decent, vi får spist frokost imorgen uten å måtte klatre over noe. Skrivebordet er en stor haug der alt det andre havner som ikke har noen plass, og da blir det raskt litt fullt. Regninger betalt, presang til mor ordnet. Travelt på ny jobb, med masse ferieavvikling og mye pågang, men du verden så mye moro.
Sovende barn, sovende, drømmende og isøvnesnakkende barn som man innimellom får latterkrampe av, helt fantastisk. Moderat haug med klesvask. Hvordan vasker man en våtdrakt?

Og vakker og lidende samboer på sofa med husets siste paracet i mage og feber i hodet.
Som aller helst vil til den gøye jobben sin imorgen tidlig.

Seint igjen, men vidunderlig deilig å bare være stille litt i kroken på nettet. 😉

Og imorgen tidlig, som idag, kanskje det lille bøllefrøet løper inn på kjøkkenet til cd-spilleren og roper skingrende og veldig høylytt:

– PLI PLI!!!

(Altså…Bli Blid, som er ukens snurr i spilleren, Spellemannsprisplaten til Gustav Lorentzen som ble utgitt på hans 43-årsdag i 1990, latterlig smittende, og veldig, veldig, veldig ålreit å våkne til i motsetning til mye annet som spilles på radio før kl. 7. DA skal musikk være god, da.)

Så var det bare en selv igjen.
Dusj og natt.

*poffbortevekke*

Konsepter

Jeg så ikke dette før jeg skulle arkivere kvitteringer (som ikke akkurat gjøres regelmessig), og jaggu…

Kvitteringer

Ble litt paff, og forsøkte å huske hva det var jeg hadde kjøpt. Latmannssettet var altså et stående kostebrett, men sistnevnte er jeg HELT tom på. 😀

Muligens noe for norsk språkråd…? 🙂

Vedr. Deres adresseendring

Så var det gjort!

Jeg har endelig somlet meg til å skifte bloggleverandør. Altfor lenge har jeg sett og siklet på WordPress, og ikke riktig våget å ta det store steget, men så er man her, gitt. 🙂 Jeg angrer slett ikke. Du verden så mye enklere ting kan være…

På den annen side var det dessverre ikke mulig å importere gamlebloggen inn i varmen iogmed at den var plassert på sin egen server, så den får beholde plassen sin inntil videre. Den kommer derimot til å dø sakte men sikkert hen, helt til den en dag blir plassert trygt og sikkert i en undermappe et sted, eller i verste fall; delete-infernoet.

Dermed blir ikke kanel.no noe sted å besøke bloggen min på, dette er altså den riktige adressen. Så får jeg se om jeg ikke får gjort noe «fornuftig» på kanelsiden…
Det som ikke er så bra er at alle de flotte menneskene som har sett seg verdt å linke til kanelsiden kanskje må fikse linkene sine. Til alle som gidder og orker å endre sine linker; kudos og stjernestøv og sukker og kanel. Jeg setter stor, stor pris på det… 🙂

This is it for now: https://eirinsroteskuff.wordpress.com

Hjertelige hilsener Eirin,
(som virkelig, virkelig, virkelig gleder seg til å få til alle de vidunderlige finessene i WP)

Ugly duckling


Eirin

Words of Wisdom

«Og den som mener blomster å forstå og aldri møtte barneøyne blå, men søker dalens dyp og bjergets tinde, han søker intet og vil intet finne.» Arnulf Øverland

(OPP)LEST OG VEDTATT


Menn som hater kvinner - Stieg Larsson

Jenta som lekte med ilden - Stieg Larsson

Luftslottet som sprengtes - Stieg Larsson
Reklamer