R.I.P. Eartha Kitt

Det slår jo ikke feil, nå ryker alle heltene…
Jeg har skrevet om damen før, på gamlebloggen omtrent her.

Hennes egen nettside er ikke oppdatert, der er siste oppslag er fra en opptreden på en jazzfestival. Det er fremdeles bookede jobber i 2009 som ennå ikke har fått stempelet kansellert på seg. Der har tiden stått stille inntil videre.

Jeg ble kjent med Eartha Kitt når jeg ble spilt lydsnutter av Just An Old Fashioned Girl, og I Want To Be Evil, og lurte fælt på hvem dette var.
Deretter fulgte en flere dagers lang video-extravaganza på nett, der jeg satt slukøret og bare glodde.

Nå er det jo bare igjen hennes eneste like; mannen som kommer til å overleve oss alle, Keith Richards.
(Bank i bordet!)

Just An Old Fashioned Girl

I Want To Be Evil

Wiki: Eartha Kitt
Eartha Kitts egen nettside
Dagbladet: «For sexy for sin tid»

Moving pittchures: Bryan Ferry covrer A Hard Rain’s A-Gonna Fall

Det er ikke alltid jeg liker at noen covrer gode låter som jeg har et sterkt og personlig forhold til, og kanskje minst av alt Bryan Ferry, som jeg forsøker å ikke har et anstrengt forhold til. 😉
Jeg har kanskje ikke riktig verktøy til å takle det sleske smilet hans, kanskje det bare er måten han synger på, kanskje jeg rett og slett bare ikke har hørt nok på Roxy Music, og hans egne soloutgivelser. Kanskje jeg rett og slett ikke har forsøkt hardt nok.

Menmen, to the point.

Det ser ut til å være delte meninger om denne låten, kritikkene ser ut til å være enten/eller, rævva blues og voldtekt av Bob Dylans originalverk, eller helt vanvittig, sinnsykt bra.

Jeg tror jeg elsker denne versjonen av A Hard Rain’s A-Gonna Fall.
Men det som gjør hele videoen her er kordamene. SLIK skal kordamer være kledd, og mime! Du Verden!

You choose now. 😉