Archive for the 'Ønskelisten' Category

Sivilstatus rocker våre sokker!

Nå skal jeg bare bli ferdig med å hoppe opp og ned littegrann. Hvorfor? Jo!
Jeg vant Kristin-på bærtur-Storrustens stripekonkurranse! Jippi!

Her er vinnerbidraget, og Julie sin andreplass!

Sivilstatus er en glimrende serie, og Virrvarr har allerede sagt det:

«Sivilstatus handler om Kristin og Sigurd. De er kjærester. Og det er veldig morsomt og ganske gjenkjennelig.»

Til premie fikk jeg stripe! Se så fin! Flinke fin-fine Kristin!
*løpe avgårde til dertil egnet glass&ramme-butikk*

Le premiestripe:

I sympati med alle som venter på noe godt

Jeg hørte min mor snakke om sine graviditeter, og spesielt i forhold til dette med selve tiden det tar, hele prosessen med å bli ferdig er interessant. Med førstemann; absolutt strålende spennende fantastisk alle dager, timer og minutter. Med andremann (meg); egentlig mentalt ferdig ved rundt regnet 7-8 måned, klar som et egg. Med tredje og sistemann; ferdig ved rundet 6 måneder. Litt tidlig kanskje.

Jeg er veldig ferdig.
Klar som et egg.
Veldig, veldig, veldig klar som et egg.

Førstegangsmagen

C har hatt en tøff ventetid, og jeg er ikke den som kimser av slikt for førstegangsfødende.

Med Poden gikk alt veldig fint. (NB! Disgusto-warning! Fødselshistorie coming!)

Termindato passerte, og dagen etterpå hadde Podens føtter sparket brist i et ribbein. Jeg stod foran komfyren av egen fri vilje, hulket mine modige tårer mens jeg kokte eplesyltetøy med stjerneanis, kanel og kardemomme. Etter et par timer var jeg ferdig, tok telefonen og ringte til den kommende morfaren om ikke han kunne komme og hente meg og kjøre meg til fødselsmottaket, for jeg visste ikke hvor jeg skulle henvende meg ellers. Det var en del overbærende blikk, og «Ja, sånt kan gjøre ganske vondt, altså, jeg husker med min sønn så…» Og giftige blikk tilbake siden absolutt ingenting kunne sammenlignes med mine smerter whatsoever. 😉 😛 Selvsagt.

Antagelig var det lite trafikk der og da, for man fikk legge seg på en benk og hulke ferdig, stor som en hval og med liten førlighet opp og ned fra benken. Belte på magen og søte sykepleiere som sa med betryggende stemmer at «Du ser jo at barnet har det sååå fint så.»
*gåogleggdegblikk tilbake, AU sa jeg, ditt, ditt…pleiertroll*

Etter en halvtimes tid kom legen for å titte med flere overbærende blikk og inn på et lite undersøkelsesrom, der hun pent spurte når termin var, samtidig som hun kikket i papirene mine. Siden det var to dager siden, utførte deg hyggelige damen en «stripping».

Dagen etter lå jeg i sengen og ville ikke stå opp, hadde vondt i ryggen, og antagelig allerede rier, uten at jeg trodde det. Samboer skulle på nattevakt samme kveld, og hadde vært på jobb på dagtid allerede. Vi begynte på middagen, pølser i brød med stekt løk og sennep og ketchup, mens vi så på Idol. Da fant vi ut at samboer ikke skulle på nattevakt den natten, vi kastet oss i en drosje til fødselsmottaket. Igjen.

Det var mange maserier og jordmor på Storken, avdelingen for «naturlig fødsel», satte akupunkturnåler med vanvittig effekt. Alt tiltok, færre rier og sterkere rier. Etter snodig forutanelse måtte lege inn for å sjekke om fostervannet var av riktig farge, noe det ikke var. Da rett over på Føden, avdelingen for litt mer trengende fødende.
Etter timer med rier, var det åpning nok for å sette epidural, noe som bare var drivende kjekt. Dette kunne vi gjøre oftere! Javisst! Føde 3 ganger for dagen jeg nå!

Fra Idol om kvelden kl. halv 9, til halv 7 morgenen etter. Liten gutt med ti fingre og ti tær, to armer og to ben, og faktisk bare ett hode. Du verden. Lille Elskede Vakre Monster er født.

Så videre til Barselloftet for å sloss mot en hær av jordmødre, sikkert med de beste intensjoner ihh til amming, førstegangsfødende og flaskemating, tilleggingsmetoder og matvaner. Vi slapp ut etter 4 dager, en dag med strålende sol og en minusgrad.

You talkin' to me..?

****Fødselshistorie over nå.****

Det som har vært slitsomt med dette svangerskapet, har vært å ikke kunne sette seg ned nårsomhelst og bare sitte og kjenne på spark og bevegelser. Å sitte og kjenne på en mage som vokser hele tiden. Å se seg i speilet og se forskjellen fra sist gang. Å måtte forsvinne på arbeid etter å ha syklet nesten-storebror til barnehage, å ha bekkenløsning i det hele tatt, et ikke-eksisterende problem ved 1.gang. Å sykle hjem igjen, som regel i sipende regn med trøtte og slitne barn på bagasjebrettet. Å stå og skjære, koke, steke, lage middag, å pakkepakkepakke for man flytterflytterflytter. Det var ikke anledning til å bare «kose seg». «Åh, samboer! Kjenn! Det sparker?» «Hæ? Åjavisstja, så det lever, ja, så kjempeflott, gryntsnork.» *gremme*

Men…det var vel en del av pakken, eller hur? Egentlig er det vel nøyaktig slik det skal være. Noe annet hadde vel egentlig vært merkelig, og jeg synes jeg kjenner samtykkende nikking og trøtte blikk i nakken fra alle de andre flerbarnsmødrende, i hele, vide verden… 😉 😛 Klart vi er takknemlige…
LIKEVEL…

I likhet med min mor, var jeg mentalt ferdig med dette svangerskapet for flere måneder siden. Jeg vil har kroppen min tilbake igjen. Jeg har lyst til å løfte ting igjen. Jeg har lyst til å kunne bøye meg ned og plukke opp ting. Jeg har lyst til å klatre i stiger og spikre ting, skru ting, dunke ting. Jeg er møkk lei av å be om hjelp til alt. Jeg har lyst til å gå fort igjen. Jeg vil ha på meg sko jeg kan knyte! Jeg vil sykle! Jeg vil ha kroppen min tilbake igjen!

På den annen side; kanskje dette er en leksjon i ydmykhet, kanskje det er meningen at jeg skal lære å be om hjelpen, kanskje det er en større mening med den biten der.

Vel, til helvete med den.
Hvis ikke det skjer noe i løpet av de neste 5 dagene tar jeg bagen min og legger meg ned på parkeringsplassen utenfor Kvinneklinikken, og truer med å bli liggende. Ja, jeg ringer avisen hvis det ikke skjer noe på de første 2 timene. Jeg tuller IKKE.

I teselskap med Alices gale hattemaker på syre

Fest dine øyne på disse herlighetene, og glem alt om kortreist mat, god økonomi og fornuftige priser…bare tenk på en keramikers villeste og våteste fantasier om steintøy og porselen, hånd i hånd.

msandmsteapot03

For lenge siden, altså i vår en gang, ramlet jeg ved en tilfeldighet over nettsiden til denne porselens- og keramikkprodusenten, Mustardseed & Moonshine, som befinner seg…i Sør-Afrika. Langt, langt borte fra meg. Nærmeste forhandler er i Oslo, som skal ha nesten 3000 norske kroner for en tekanne. *gruff!* Hvis ikke må jeg dra til Sverige stod det.

showcase23_dsc03234

Her er et BREDT utvalg av tekanner som gir de vennligste assosiasjoner til Alice i Eventyrland og gale hattemakere på syre. Det er helt…eventyrlig. Tenk å få leke teselskap som voksen med en av disse kannene! Min mor har en tyskprodusert tanks av en tekanne som er langt fra å være eventyrlig på den samme fjærlette måten som disse små vidundrene er. Den er i gråblå glasur, antagelig meislet ut i keramikk en gang på 60-70-tall, med dertilhørende telyshus til å sette mordvåpenet på. For å være litt vennlig, så fungerer den mer enn utmerket. Det er plass til nesten 2 liter med te i, og hvis man bruker den perfekte tevarmer på den, har du merkverdig god te, som holder seg i flerfoldige timer fremover. Noe som er veldig kjekt hvis man befinner seg i helt riktig leseposisjon med helt riktig bok, og ikke har noe behov for verken å strekke på lemmer eller tømme blærer. Mange netter, mange bøker og fryktelig mye te.

showcase20_teapot-fairy-filligree-low

Men det er ikke bare tekanner de fører, langt i fra. De har hele serviser, med eller uten glasur, med eller uten botaniske henvisninger! Det er så eventyrlig deilig at øynene mine drypper av misunnelse, og jeg må tørke det opp nede på haken et sted. Det er her man kan legge fra seg innkjøpslister for bryllupsgjester, om man er av typen som gifter seg.

showcase26_web_lettuce-mugs-lettuce-si

Det er selvsagt så dyrt at det koster en antagelig en arm og et bein for noe fullt sett av noe slag, og det er sikkert med god grunn. Det ser ut til at alt er håndlaget i kombinasjoner av keramikk og steintøy, slik at det tåler det meste, og slett ikke skal gå i stykker for det minste knepp av en sølvskje.

showcase29_web_waterlily-and-lotus-bow1

Jeg tror jeg stopper her. Se selv.
Jeg er fortapt.

Hvitt på hvitt

*sikle..sikle..sikle…*

Min søster Totoro

Jeg elsker søsteren min.

Til Halloweenfest syr hun Totoro-kostyme som ikke ytes rettferdighet på noen av bildene.
Hun sitter oppe midt på natten og syr og syr og syr, og kommer til fest i nærmere 8 meter platevatt og et varmeisolerende lag som slo de fleste av de lilla-, oransje- og sort-og-hvite nylonstrømpebeibsene som var kledd som enten Oompa Loompaer (fra 1971 versjonen med Gene Wilder som Willy Wonka, ja) eller kvinnelige versjoner av Beetlejuice.

Jeg elsker deg, søster. Den er herved bestilt når jeg skal gå julebukk med barn. Og dessuten er det herved bestilt en Kattebuss! Vi er nødt til å kjøpe opp en platevattfabrikk! Der burde vi kunne være minst 4 stykker inni! JA!
Er det glidelås jeg ser i munnen…? 😀

Min søster Totoro, trykk for større bilde

Wiki: My Neigbor Totoro
Wiki: Studio Ghibli
Wiki: Hayao Miyazaki
Wiki: Catbus
Studio Ghibli
Og sist men ikke minst, Virrvarrs Totoro til Delirium som alle fortjener å se

«Get on with it»

Det blir en tidlig kveld i kveld.
Det er tusen ting jeg har på hjertet og tusen ting jeg vil fortelle dere, og livet bare raser forbi.
Som det skal.

Kanskje det kommer mer enn bare barn i januar.
Kanskje det gikk an å vise noen at man er mer enn bare den de trodde du var.
Kanskje det går an å balansere en blåhval på en lillefing.
Kanskje det går bra å ta av skylappene en dag, til og med den som du laget kikkhull i.
Kanskje noen forandrer seg.
Kanskje jeg forandrer meg.
Kanskje den som ikke vil se, klarer å snu seg og se likevel.
Kanskje de aldri slutter å tro at du er ond.
Kanskje du ville klare å si noe en dag.
Kanskje den som hater deg plutselig skjønte at det ikke var noe å bruke krefter på.
Kanskje det går bedre etterhvert.
Kanskje du husker hvordan det der fungerte for deg selv den gangen.
Kanskje du ikke glemmer alt du gjorde når du var der.
Kanskje du aldri lukker armene dine selv om du blir sliten av å holde dem åpen.
Kanskje du skal slutte å tenke så masse på det.

Kanskje det.

Jaja.

I be smitten, Pullman

Oh, yes. Og det er grusedeilig å kunne dypdykke inn i en annen verden, eller flerfoldige dimensjoner om du vil, mens man venter. Jeg vet jo det er en stund siden disse bøkene kom ut for første gang, og ja, det er nå mens filmen blir laget at jeg er blitt hektet. Skal man sitte på legevakten i 4-5 timer, så er det definitivt nødvendig med styrkende lesestoff, og det kan umulig har vært en tilfeldighet at den lokale bensinstasjonen hadde første boken i triologien stående. (Jada, jeg vet, men jeg liker å tro at tilfeldigheter helt sikkert ikke bare er tilfeldigheter. 😉 )

Takk og lov for flotte bokhandlere som har 3 for 2 tilbud på nettkjøp, og som leverte dagen etter bestilling, attpåtil i romjulen. Bravo, Outland! 🙂

Filmen som er ute nå, skal sees, skal bare fore samboer med første boken, og deretter benytte en vakker julepresang, 2 kinobilletter med dertilhørende barnevakt. Jeg har allerede laget daimonen min en 5-6 ganger på filmens offisielle webside, men kodingen ser ikke ut til å fungere i WP, kun i Blogger eller Facebook. Og jeg er lat.
Sist ble det en harepus ved navn Archeleron, noe jeg er salig fornøyd med, andre ganger har det blitt tigre og søte små mus. Klart jeg faller for sånt.

Lesestoffet:
Wiki: Philip Pullman
Wiki: His Dark Materials

Det er faktisk så ille, at jeg helt klart adder disse andre titlene nedenfor til Ønskelisten, og håper på det beste. Alle liker harde pakker, det er så sant som det er sagt:

Ønskes:
Wiki: Lyra’s Oxford
Bokkilden: «His Dark Materials» Illuminated av Millicent Lenz

Så.
Kom dere på bibliotek og lån, eller gå og kjøp. Eller tigg. Det er så verdt det, så.

Moving pittchurs: Knapper på Metroen

Jeg har ombestemt meg! Jeg vil bare ha knapper til jul! 😀
Stooooore bokser med bare mange, forskjellige, rare og fine knapper!

På den annen side, endelig til noe som ikke er julerelatert, det blir gjerne mange poster rundt omkring som har juletema, så her er en liten film uten julepreg whatsoever.

Enjoy! Og god jul eventuelt!


Eirin

Words of Wisdom

«Og den som mener blomster å forstå og aldri møtte barneøyne blå, men søker dalens dyp og bjergets tinde, han søker intet og vil intet finne.» Arnulf Øverland

(OPP)LEST OG VEDTATT


Menn som hater kvinner - Stieg Larsson

Jenta som lekte med ilden - Stieg Larsson

Luftslottet som sprengtes - Stieg Larsson