Robbie Burns rocker våre sokker.

Det er tredje og siste uke i ferien min og samboer sin, noe som har ført med seg mye moro, men ikke minst litt døgnville unger. Minste poden i huset for tiden, Tobias (2 1/2), har man måttet trikse med i forbindelse med leggingen. Som regel går det helt superdupert å få ham til å lukke øynene mens man synger godnattsanger, og man har et vidt utvalg. Nå i det siste har man måttet ty til litt mer obskure sanger som man har tilegnet seg etter hvert.

Det er stadig vekk min aller besteste mor som har skylden for sånt… Siden vi var små har vi mye og ofte rotet borti hennes egenkomponerte bok fylt til randen med sanger. Alt mulig fra Bob Dylan til Robert Burns til Simo i Støa med katten av Jakob Sande. Sitter fast i hjernebarken som bare juling.

Der har man sittet, en mor og alle tre søstrene og aulegaulet til Whiskey, You’re The Devil og Mr. Tambourine Man, og The Foggy, Foggy Dew. I noen år ble det bortimot tradisjon å ha julebakst mens man hadde Monty Python Sings på full guff med allsangfaktoren i decibeltaket, spesielt på låter som Penis Song, Sit On My Face og den mer uskyldige Decomposing Composers.

Men tilbake til godnattutvalget.
Meg og Poden har landet på en del engelsk, skotsk og irsk, og han har klare preferanser.

Akkurat nå er det Comin’ Thro’ The Rye av Robert Burns.
-Synge Kinna Båddi, mamma?
– Ja, skjønning.

(Her er versjonen vi er vant med, men jeg ser The World Burns Club might beg to differ. På den annen side, vi velger selv.)

Comin’ Thro’ The Rye – Robert Burns

Gin a body meet a body,
comin’ thro’ the rye
Gin a body kiss a body,
need a body cry?

Ilka lassie has her laddie
Nane they say hae I,
Yet a’ the lads they smile at me
When comin’ thro’ the rye

Gin a body meet a body,
comin’ frae the toon,
Gin a body greet a body,
need a body froon?

Amang the train there is a swain
I dearly lo’e myself,
But what’s his name, or whar’s his hame,
I dinna care to tell.

Og denne låten er grei skuring, for man kan den og den sitter som et skudd.
Derimot, det neste jeg tror definitivt må inn i katalogen er Charlie Is My Darling, absolutt i Eddie Readers versjon som helt klart og tydelig rocker våre sokker. Ikke minst kommentaren rundt 2:20, og intervjudelen som er gjemt helt på slutten av videoen. Skrål med og nyt, watch and weep, lads & lasses.

Charlie Is My Darling – Eddie Reader (fra albumet Eddi Reader Sings the Songs of Robert Burns)

‘Twas on a Monday morning,
Right early in the year,
That Charlie came to our town,
The young Chevalier.

Chorus
Charlie is my darling,
My darling, my darling,
Charlie is my darling,
The young Chevalier.

As he was walking doon the street, [doon = down]
The city for to view,
O there he spied a bonie lass [bonie lass = beautiful girl]
The windae peckin’ through. [windae peekin’ = window lookin’]
Oh Charlie is my darling…

So light he jumped up the stair,
And tirl’d at the pin; [tirl’d at the pin = rang the doorbell]
And wha’s sae ready but herself [wha’s sae = who’s so]
To let the laddie in? [laddie = boy]
Oh Charlie is my darling…

He set his Jenny on his knee, [set = sat]
All in his highland dress;
For brawly weel he kent the way [brawly weel = very well; kent = knew]
To please a highland lass.
Oh Charlie is my darling…

It’s up yon heathery mountain, [yon = that]
And down yon scroggie glen, [scroggie glen = scrubland]
We daurnae gang a-milking, [daurnae gang = dare not go]
For Charlie and all his men,
Oh Charlie is my darling…

Lesestoff:
Wiki: Robert Burns
Wiki: Charlie Is My Darling
Wiki: Eddie Reader
Allmusic: Eddi Reader Sings the Songs of Robert Burns

5 Responses to “Robbie Burns rocker våre sokker.”


  1. 1 Undre juli 26, 2008, kl. 4:54 pm

    Nydelige Eddie!😀

  2. 2 Ceve august 10, 2008, kl. 7:52 pm

    Han Simo i Støa og katten
    var mette av alder og år,
    og båe var redde for vatten,
    og båe var mest utan hår.
    Og alt medan åra tok ende
    so tenkte vel kallen med seg,
    at her var det tryggast, kanhende,
    å fyrst sende katten i veg.

    Han prøvde med mange slags greier
    frå oljen i pipa til kniv,
    men etter som røynde folk seier
    har katten fleirfoldige liv.
    Han gjorde sitt yttarste, kallen,
    på det å bli katten sin kvitt,
    til dess han fekk sett seg i skallen
    å prøve med blank dynamitt.

    Han kjøpte patrona på bua
    med lunte av likaste sort,
    og rusla so heim i den trua
    at no var det endeleg gjort.
    So henta han katten i hagen
    og surra med skjelvande hand
    patrona på plass under magen
    med tridubbelt snøsokkeband.

    Han sprang i det same han tende
    og skolv endå lunta var lang,
    men rekna kje med kva som hende
    då katten fekk sjå kor han sprang.
    For best som han redd rende frå han
    som kua i stivbeint galopp,
    var katten i hælane på han
    og dansa med lystige hopp.

    Og kallen vart meir og meir fælen
    di meir han såg katten vart kåt,
    og katten vart meir og meir kjælen,
    di løgnare kallen for åt.
    Han sprang som ein ungdom på atten
    og skamtrakka vokstarleg gras,
    so ingen kan undrast at katten
    fann ut det var mykje til stas.

    Og kallen låg flat etter reina,
    han heldt seg for bringa og bles,
    med katten på sprang millom beina
    og lunta i rykande fres.
    Og lunta vart kortar’ og kortar’,
    − han kjende det meir enn han såg,
    og kallen sprang fortar’ og fortar’
    med kurs for ei løe der låg.

    Og det var han Simo i Støa,
    tilårskommen, hjulbeint og rund,
    han kappsprang med døden mot løa
    og slo han med knapt eit sekund.
    For midt under hardaste taket
    smatt Simo fortumla i ly,
    og nett i det same kom braket,
    so moldspruten stod som ei sky.

    Og døra og litt ut av veggen
    dreiv saman med dunder og brak,
    og somt fauk i låra og leggen,
    men verst vart han skamfaren bak.
    Og doktor vart bodsend og presten,
    og kallen vart plåstra og smurd
    so pass han stod oppatt på resten,
    men katten vart aldri meir spurd.

  3. 3 Murmel august 12, 2008, kl. 6:43 pm

    Aha, din skurk! ;-D Ja, det var kjempedeilig å aulegaule! Gin a body fant vi plötzlich på nrk for millioner av tider siden, hastig påslått båndspilleropptak og senere skrevet av så godt vi kunne begripe. En del av Monty Python sangene fikk dere streng beskjed om å ikke synge på skolen :-§ he he… Jeg måtte også synge for lillesøstrene mine og jeg nådde også tidvis det stedet da man måtte grave dypt i hukommelsen for å synge noe annet enn… Den ene lillesøsteren ønsket at jeg skulle synge om «svanene som sloss». Gode Knut, jeg kunne ingen sanger om svaner, men jeg lovet å synge alle jeg husket at jeg hadde sunget. Langt om lenge kom vi til «Das Wandern ist des Müllers Lust». (Ingen kommentarer!) JA! Den var det, kom det gledesstrålende fra en lillesøster som sovnet ikke lenge etter. «s Wandern» var svanene og «s Lust» var slåssingen. Barn får det til!

  4. 4 Lenemor august 15, 2008, kl. 7:00 pm

    Her er det fremdeles en sang som gjør susten. Fix you med Coldplay, den sangen jeg spilte for Lillegutt allerede da han lå i magen min, under fødselen, OG som var det eneste som kunne holde han rolig.. til en viss grad.. i det halvannet året han nektet å sove :o)
    Fremdeles synger vi Fix you, og fremdeles roer han seg.
    Konge😀

  5. 5 Eirin september 28, 2008, kl. 9:40 pm

    Undre: Ja, nydelige, nydelige!🙂

    CeVe:Den har vi også aulegaulet i vilden sky, jeg elsker den sangen, og nå skal den jaggu læres utenat. Jeg vil ha den katten!

    Murmel: Alle de sangøktene våre har vært helt magiske og har sneket inn alvorlig mye godgrums av alle mulige slag. Sangboken din skal jeg sloss med Tone og Vibeke for å arve. Jeg tror vi må ha den i en bankboks og arrangere sangaftener når vi blir store nok.

    Lenemor: Den er jo skjønn!🙂 Det er helt utrolig hva det er som fester seg av fine og rare ting. Og så fint det er med alt som virker…;)


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Eirin

Words of Wisdom

«Og den som mener blomster å forstå og aldri møtte barneøyne blå, men søker dalens dyp og bjergets tinde, han søker intet og vil intet finne.» Arnulf Øverland

(OPP)LEST OG VEDTATT


Menn som hater kvinner - Stieg Larsson

Jenta som lekte med ilden - Stieg Larsson

Luftslottet som sprengtes - Stieg Larsson

%d bloggers like this: