… med podens logiske tenkning her om dagen, men de øyeblikkene av genialitet den gutten svimer over er innimellom helt ravende fantastisk. Og selvfølgelig overdriver jeg.
Han er med å lage kaffe om morgenen. Helle oppi vann i en moccamaster, tømme kaffegrut fra kvelden før, legge oppi nytt kaffefilter, han får ta kaffe med skje oppi selv, og teller…en, en, en… Deretter, når alt er klart, får han trykke på knappen, Tobias gjøre selv, som han sier, med et hevet blikk og komiske øyenbryn. Ja, sier mamma, men du må ikke røre det varme på kaffetrakteren, alt er varmt der. Det gjør vondt å brenne seg. Jah, sier gutten, mens han setter nesen på kanten av kaffefilteret mens han venter på at det varme vannet skal komme sprutende ut. Stor glede. Pass deg, sier mamma, stoler på gutten, og stikker inn i tilstøtende rom for å sjekke mail.
Hun kan se ham stående på krakken oppe ved disken, han lener seg faretruende forbi ALT det varme på kaffetrakteren, med hender og armer og skuldre og ansikt, mens han strekker seg etter…en strømpe med hvitløk… Naturligvis.
Han snur seg, smiler til en mor med hjertet i halsen, slenger rundt seg med hvitløksstrømpen, mens han synger av full hals:
Jeg EEEELSKER DEEEEG!
Det kan umulig komme bedre lørdagsmorgener enn dette… 
(Dette kommer selvfølgelig av direkte påvirkning av en fin tøydukke fra NRK kalt Rebekka, i Jubalong. I hvert Jubalong-show, lages det alltid en musikkvideo (kalt Vrælvideoer), denne gangen skulle det handle om Tvillinger, og ting som gjerne er make til hverandre. I denne veldig tøffe sangen ljomer frasen overfor høyt og tydelig, og Poden er en påvirkelig fyr.)
Lese/se-stoff: Se videoen her! Trykk på den store tv’en ved siden av Rebekka, og trykk deretter på bilderammen som henger nederst til venstre på den nye siden du kommer inn på. Enjoy!
Ellers er det fryktelig morsomt for tiden å lage skiver med majonesfjes. Det er de sure/sinte ansiktene som foretrekkes, snodig nok. Så, idag har vi vært barnlige! Kanskje i en mer alvorlig utgave neste gang.
Vidunderlig å være mamma også, sant
Gode Knut, så herrrrrlig!
Takk for deling!
aleine: Ja, det er det…
Og han er ennå liten… 
Og det var Murmel som var ‘aleine’ – men var et helt annet sted, hm
Jeg misunner deg nesten 
Så måtte jeg inn igjen her og lese alt om igjen! !!
Tobias er kul!
Murmel/aleine: Ja, jeg tenkte det var deg, jeg får opp e-post-info når du legger igjen kommentar.
Og du er nå skjønneste mormoren i verden…
Heidi: Jeg kan ikke si meg annet enn enig…
Fantastisk å lese. Jeg var regelrett rett ved siden av inni kjökkenet og så på. Du er dyktig å skrive Eirin. Og jeg måtte gå å lage kaffe jeg for den ble veldig fristende etter din historie ! hehe
Synd at vi har klart å mötes når vi har värt i Bergen. Det ble jo en kjapp tur denne gang. Men neste gang MÅ vi klare det! Har så lyst å se Tobias gutten og storebror og söster hadde värt göy å treffe. Ellers så finns det noe småknask til dere hos din mor og en Finsk julesjokolade som vi tenkte at du og dine var de töffeste til å pröve .. som ligger hos morfar. stor klem
Edel:
Vi savner dere.
Kjære, kjære tanten min, så deilig å høre fra deg, din finne du har gjort deg! Ja, vi presterer å omgås hver gang dere ramler innom, svimete kvinnfolk som vi er.
Men ja, vi får sette ned en definitiv måned, så en uke, og hvis vi er heldig, så få vi vel heng på en dato om vi ikke er så ueffne. Det er jo mulig vi tryner helt og ikke ser hverandre før sommeren. *bank i bordet!*
Når jeg ser bilder av dine vakre, vakre barn skjønner jeg ikke hvor tiden har flydd hen…og tusentusen takk for finsk julesnop, vi får ramle innom til Solbrekka før det blir for sent.
Klemmer fra Eirin og hele bøtteballetten.
Så HERLIG!
Gi Tobias en stooor klem fra meg du!