(Med fare for å høres ekstremt snottete ut, lanseres herved årets Sytepost. Det er sykdom i heimen.)
Nå er vi syke.
Det begynte før jul.
Julebesøk på bittelille julaften, et stykke unna kollektivtrafikk.
Etter å ha tatt flerfoldige ringerunder til fjerne slektninger, til par med barn, par uten barn, foreldre og kjente, fikk vi endelig lånt til oss et bilsete for en 2-åring.
Dagen etter, noen timer før julebesøk, kaster gutten opp på sin mor.
- Aua maaagen, sa gutten. Mange ganger.
Avbestilling sendt til bilseteeier. Ser man det, bilseteeier også syk.
Så ble vi friske.
Eller, det tror jeg ihvertfall.
Barn til barnepasser, jobbe.
Oppkast. Igjen.
Samtidig som vannkopper på barn.
Samtidig som bronkitt på far.
Samtidig som halsinfeksjon på mor.
Jaja. Fint å bli ferdig med vannkoppene ihvertfall. 
Jippi. 
Stakkars, stakkars dere alle sammen! Tusen millioner klemmer med ønsker om ikke bare god bedring, men full restitusjon til dere alle sammen. Nå, med en gang! Stakkars dere! Hilsen Knehønen
Moren: Ja, og full restitusjon til deg også. Du kan bare våge deg å bli noe annet enn frisk, kjære deg.
Klemmer!